Fra fast valutakurs til inflasjonsmål: Et dokumentasjonsnotat om Norges Bank og pengepolitikken 1992-2001

Perioden mellom desember 1992 og mars 2001 var en brytningstid for norsk pengepolitikk. I disse årene gikk norske myndigheter bort fra det tradisjonelle målet om å opprettholde en fast valutakurs og over til et flytende valutakurssystem med et mål om å styre mot lav og stabil inflasjon. I dette notatet dokumenteres Norges Banks rolle i denne prosessen. Innenfor Norges Banks 2016-prosjekt blir det utarbeidet flere dokumentasjonsnotater for utvalgte områder og endringsprosesser knyttet til bankens virksomhet. Banken har engasjert flere nåværende og tidligere ansatte til dette formål. Det er spesielt i forhold til nyere tids endringsprosesser hvor kildematerialet i liten grad er nøyaktig katalogisert at det blir ansett som nyttig å involvere folk med nær kjennskap til de ulike temaene. I denne type notater er det et mål å unngå at forfatterne skriver "sin egen historie". Hovedhensikten med dokumentasjonsnotatene er at de skal fungere som en veiledning for historikere i møte med bankens arkivmateriale. Dokumentasjon av faktiske hendelser er derfor viktigere enn analyse av historien. Initiativet til å utarbeide dette notatet ble tatt av visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Qvigstad var en sentral aktør i prosessen som blir dokumentert i notatet. Både Qvigstad og historikeren Einar Lie har veiledet forfatteren underveis i skrivearbeidet. Det må presiseres at fokus i dette notatet ligger på Norges Banks rolle i overgangsperioden fra fast valutakurs til inflasjonsmål. Historikere som tar sikte på å avdekke den fulle historien om pengepolitikken i Norge mellom 1992 og 2001 må også ha tilgang til materiale fra andre institusjoner som var sentrale, som Regjeringen, Finansdepartementet og organisasjoner som LO og NHO.