I rapporten presenteres resultatene av en empirisk basert analyse av forhold vi mener har betydning for innovasjonsaktivitet i Sogn og Fjordane. Arbeidet er hovedsakelig basert på tilgjengelig statistisk materiale i hovedsak hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). I tillegg supplerer vi med intervjuer og vurderinger fra ”informerte observatører” fra fylkets næringsliv, FoU-miljøer, fylkesadministrasjon og det næringspolitiske virkemiddelapparatet, samt øvrig skriftlig materiale vi har tilgang til. Kapittel 1 er et innledningskapittel. I kapittel 2 redegjør vi nærmere for hvilke datakilder som er benyttet, samt noen metodiske og andre begrensninger det er av betydning å være klar over. I kapittel 3 vil vi gi en teoretisk tilnærming til hvorfor fokus ligger på innovasjon og det regionale nivået. Deretter, i kapittel 4, gjennomgår vi generelle trekk ved Sogn og Fjordane som fylke og gir en beskrivelse av næringsstrukturen i Sogn og Fjordane. Beskrivelsen er basert på tilgjengelig data om sysselsetting og bedrifter i ulike sektorer, intervjuer med aktører i offentlig forvaltning, næringsliv og kunnskapsmiljøer i fylket, og tilgjengelig litteratur. Vi sammenligner situasjonen i fylket i 1989 og 1999, og ser på hva som karakteriserer næringsstrukturen i Sogn og Fjordane sammenlignet med landet under ett. Videre ser vi på tilgang og avgang av bedrifter i ulike næringer, samt deres overlevelse de nærmeste årene etter etablering, i perioden 1995-1999. Vi forsøker også å kartlegge mobiliteten av arbeidstakere mellom ulike næringssektorer i fylket. Dette gir oss mobilitetsrater inn i og ut av ulike sektorer. Vi følger endring av jobbstatus på personnivå mellom 1998 og 1999 for alle sysselsatte og alle næringer og sammenligner situasjonen i Sogn og Fjordane med hele landet. Vi forsøker videre å avdekke forekomsten av ”klynger” eller ”spesialiserte produksjonsområder” i Sogn og Fjordane ved hjelp av statistiske data. Ved å bruke sysselsettingsfilene til SSB kan vi identifisere eventuell konsentrasjon av ulike bransjer til bestemte arbeidsmarkedsregioner i fylket. SSB vedlikeholder også en egen database over graden av utenlandsk eierskap i norsk næringsliv, og til slutt i kapitlet har vi tatt med en indikator som viser andelen foretak med mer enn 50 % utenlandsk eierskap i 1991 og 1996 for Sogn og Fjordane og landet som helhet. Med utgangspunkt i denne gjennomgangen forsøker vi å gi en samlet vurdering av nåsituasjonen og viktige utfordringer for arbeidet med næringsutvikling i fylket. I kapittel 5 bruker vi sysselsettingsdataene til å se nærmere på utdanningstype og utdanningssted blant de sysselsatte i Sogn og Fjordane. Vi har skilt mellom seks ulike faglige retninger, samt mellom ”kort høyere utdanning” (inntil 3 år) og ”lang høyere utdanning” (over 3 år). I tillegg har vi spesifisert personer som har fagbrev. For disse utdanningsgruppene sammenlignes situasjonen i Sogn og Fjordane med hva vi finner i landet som helhet, samt utviklingen over en tiårsperiode, fra 1989 til 1999. Vi har også tatt med en fordeling av utdanningstyper på næringer. Sysselsettingsdataene tillater oss også å kartlegge hvor personer med høyere utdanning har tatt sin eksamen. Vi har benyttet fylke som stedsangivelse. Dette benytter vi både til å se på utdanningssted for alle sysselsatte i Sogn og Fjordane, og til å beskrive arbeidssted for alle sysselsatte som har tatt sin utdanning i Sogn og Fjordane (”utdanningslekkasjen”). Utdanningssted kobles også sammen med utdanningstype (faglig innretning). Vi har valgt å se litt nærmere på én utdanningstype, nemlig IT-utdannelse. Personer med IT-utdannelse er attraktiv arbeidskraft i så å si alle næringer, men IT-utdannede er en knapp ressurs som er nokså skjevt fordelt mellom ulike regioner. Vi ser på hvordan Sogn og Fjordane ligger an i forhold til resten av landet når det gjelder andelen IT-utdannede blant de sysselsatte. Basert på den norske innovasjonsundersøkelsen for 1997 har vi i kapittel 6 trukket ut de mest sentrale indikatorene og sammenlignet situasjonen i Sogn og Fjordane med landet som helhet. Siden dette er en utvalgsundersøkelse, er det bare i begrenset grad hensiktsmessig eller mulig å gå detaljert inn på enkeltsektorer med dette materialet (utvalget innenfor enkelte sektorer er svært lavt når vi kommer ned på fylkesnivå). Det gir likevel en indikasjon på hvordan Sogn og Fjordane plasserer seg i forhold til andre fylker og landet som sådan. Vi har tatt med en indikator som forteller hvorvidt foretak i ulike sektorer har introdusert nye eller endrede produkter eller prosesser i treårsperioden 1995-97, samt en fordeling av omsetningen for 1997 på nye, endrede og uendrede produkter. Videre har vi tatt med en indikator for samlede innovasjonskostnader som andel av omsetning i ulike næringer, og en fordeling av kostnadene på ulike komponenter – i Sogn og Fjordane og i landet som helhet. Foretak som rapporterer innovasjonsaktivitet har i varierende grad mottatt offentlig støtte, og vi sammenligner her situasjonen i Sogn og Fjordane med hva vi finner for landet som helhet i ulike næringer. Videre ser vi på andelen av innovative foretak som rapporterer at de har samarbeidet med eksterne partnere om innovasjonen fordelt på type partner og ulike næringer, i Sogn og Fjordane og i landet som helhet. En relatert indikator har kartlagt hvilke informasjonskilder foretakene vektlegger i sin innovasjonsvirksomhet. Her sammenligner vi vurderingen av de ulike kildene i Sogn og Fjordane med landet som helhet, samt fordelingen på ulike næringer. Tilsvarende er gjort med ulike hindringer foretakene har støtt på i sin innovasjonsvirksomhet. Kapittel 7 omhandler forsknings- og utviklingsaktiviteter i snevrere forstand og er basert på den såkalte FoU-undersøkelsen, som sist ble gjennomført i 1999. Dette er også en utvalgsundersøkelse, hvor det er samlet inn opplysninger om utgifter til FoU (forskning og utvikling) i bransjeenheter. Vi sammenligner andelen enheter som rapporterer at de har FoU-aktivitet i Sogn og Fjordane med landet som helhet, samt situasjonen i ulike næringer. Vi sammenligner også enheter av ulik størrelse. I tillegg ser vi på FoU-kostnadene som andel av omsetningen i ulike bransjer og hvilke finansieringskilder som er benyttet til gjennomføring av FoU-aktiviteter. Til slutt tar vi for oss virkemiddelapparatet i kapittel 8, med fokus på de to store aktørene i det norske systemet, SND og NFR. Vi ser på andel av støtten fra SND og NFR sett i forhold til andelen av folketallet i fylkene. I kapittel 9 har oppdragsgiver definert to fokusområder i Sogn og Fjordane, hvor vi velger et litt bredere perspektiv enn det de kvantitative datakildene gir rom for. Konklusjoner og vurderinger er samlet i kapittel 10, samt i eget sammendrag innledningsvis.
