I denne rapporten beskrives trekk ved utviklingen i bruk, tilgjengelighet og fornøydhet med fastlegetjenesten etter at den ble etablert i 2001. Datamaterialet som er benyttet, er en kobling av Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelser og fastlegedatabasen til Arbeids- og...

Norwegian abstract: Norges to minoritetsregjeringer i perioden 2013–2019 har blitt utfordret av opposisjonen innenfor velferdstjenester og anbud, men kritikken har ikke vært rettet mot ideelle aktører. Ti anmodningsvedtak i perioden 2016–2018 er fattet i Stortinget for å styrke ideelle...

Fram mot 2050 blir det flere eldre, og en høyere andel eldre i befolkningen enn det som er tilfelle i dag. Ifølge befolkningsframskrivinger vil antall personer over 67 år fordobles de nærmeste 50 år og for aldersgruppen over 90 år blir veksten enda sterkere. Siden utgiftene til helse- og...

Fastlegene i de tidligere forsøkskommunene har i 2003 kortere lister enn de hadde da fastlegeforsøket ble igangsatt i 1993. Listene er imidlertid fremdeles lengre i disse kommunene enn i landet for øvrig. Samtidig ser vi at gjennomsnittslegen i forsøkskommunene har færre ledige plasser på...

Kommunene har ansvar for å skaffe leger som kan utføre arbeid ved sykehjem, helsestasjon og skolehelsetjeneste, samt samfunnsmedisinske oppgaver som planlegging og beredskapsarbeid i forbindelse med ulykkeshåndtering, miljørettet helsevern, smittevern og administrative oppgaver. Det...

En sterk økning i eldre stiller krav til omfang og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. I Norge i dag mottar mer enn 200 000 personer pleie- og omsorgstjenester. Kostnaden for dette er rundt 46 mrd kroner. Den tradisjonelle modellen for produksjon av velferdsgoder i Norge og Norden for...

Norge, som alle andre vestlige land, står foran en periode med betydelig økning i antall eldre. Økningen både i antall og andel eldre blir feilaktig beskrevet som en ”eldrebølge”. Beskrivelsen er feilaktig fordi flere eldre ikke er et forbigående fenomen. Det er ingen bølge. Økningen...

Fordi paneldata gir oss muligheter til å kontrollere for individspesifikk og/eller tidsspesifikk heterogenitet er det mange fordeler ved å benytte denne typen data i økonometriske undersøkelser (Biørn, 2000). Hensikten med denne rapporten er ikke resultater per se, det sentrale er snarere...

Formålet med dette notatet er å konstruere en indeks for å kunne belyse den norske befolknings tilgjengelighet til offentlig finansierte spesialisthelsetjenester. Geografiske variasjoner mellom alle kommunene beregnes i en tilgjengelighetsindeks, for spesialisthelsetjenester utført ved...

Dette notatet tar kort for seg hvilke faser regionaliseringen av spesialisthelsetjenesten har vært i gjennom de siste 30 årene og hvilke erfaringer som ble høstet i forbindelse med gjennomføringen av det lovpålagte regionale helsesamarbeidet i 1999-2001. Til sist berører notatet enkelte...