Covid-19-utbruddet førte til de mest dramatiske tiltakene gjennomført i Norge i fredstid med stengte grenser og skoler, forbud mot folkeansamlinger og strenge hygieneregler. Elektronisk kommunikasjon tok på få dager over som kanal for møter og samtaler i arbeidslivet og i samfunnet ellers....

Norwegian abstract: Norges to minoritetsregjeringer i perioden 2013–2019 har blitt utfordret av opposisjonen innenfor velferdstjenester og anbud, men kritikken har ikke vært rettet mot ideelle aktører. Ti anmodningsvedtak i perioden 2016–2018 er fattet i Stortinget for å styrke ideelle...

Fram mot 2050 blir det flere eldre, og en høyere andel eldre i befolkningen enn det som er tilfelle i dag. Ifølge befolkningsframskrivinger vil antall personer over 67 år fordobles de nærmeste 50 år og for aldersgruppen over 90 år blir veksten enda sterkere. Siden utgiftene til helse- og...

Fastlegene i de tidligere forsøkskommunene har i 2003 kortere lister enn de hadde da fastlegeforsøket ble igangsatt i 1993. Listene er imidlertid fremdeles lengre i disse kommunene enn i landet for øvrig. Samtidig ser vi at gjennomsnittslegen i forsøkskommunene har færre ledige plasser på...

Kommunene har ansvar for å skaffe leger som kan utføre arbeid ved sykehjem, helsestasjon og skolehelsetjeneste, samt samfunnsmedisinske oppgaver som planlegging og beredskapsarbeid i forbindelse med ulykkeshåndtering, miljørettet helsevern, smittevern og administrative oppgaver. Det...

En sterk økning i eldre stiller krav til omfang og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. I Norge i dag mottar mer enn 200 000 personer pleie- og omsorgstjenester. Kostnaden for dette er rundt 46 mrd kroner. Den tradisjonelle modellen for produksjon av velferdsgoder i Norge og Norden for...

Norge, som alle andre vestlige land, står foran en periode med betydelig økning i antall eldre. Økningen både i antall og andel eldre blir feilaktig beskrevet som en ”eldrebølge”. Beskrivelsen er feilaktig fordi flere eldre ikke er et forbigående fenomen. Det er ingen bølge. Økningen...

I denne rapporten beskrives trekk ved utviklingen i bruk, tilgjengelighet og fornøydhet med fastlegetjenesten etter at den ble etablert i 2001. Datamaterialet som er benyttet, er en kobling av Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelser og fastlegedatabasen til Arbeids- og...

Fordi paneldata gir oss muligheter til å kontrollere for individspesifikk og/eller tidsspesifikk heterogenitet er det mange fordeler ved å benytte denne typen data i økonometriske undersøkelser (Biørn, 2000). Hensikten med denne rapporten er ikke resultater per se, det sentrale er snarere...